Et stjerneeksempel på sirkulærøkonomi

Ingen kan beskylde Espen Hatlinghus for å være arbeidssky. I de 13 årene som har gått siden han overtok hjemgården i Beitstad to mil utenfor Steinkjer, har han stått på dag og natt for å oppgradere og utvide gården. 

– Gårds- og bruksnummeret er det samme, men ellers er det lite som ser likt ut nå som da, smiler han.

I dag driver Espen med oppfôring av storfe og ammekyr, han har eggproduksjon og dyrker sitt eget grovfôr. Men tro ikke at han gir seg med det! Siste tilskudd til gården er biogassanlegget som er under oppføring 200 meter unna hovedhusene. Her skal Espen ta i bruk husdyrgjødsel fra egne dyr og naboenes dyr for å produsere biogass, som i sin tur skal produsere strøm til drifta hans. Espen har vært interessert i biogass i mange år, men det var først da han ble kjent med svenske Mats Gustafsson at han bestemte seg for å sette drømmen ut i livet. Mats, som til daglig er melkebonde i Östersund, har drevet med biogass i 25 år, og bygger biogassanlegg som er tilpasset hver enkelt kunde. 

– Jeg klarer ikke å finne noe negativt med biogass, kanskje bortsett fra prisen på anlegget, sier Espen. 

Når biogassanlegget står ferdig, har Espen investert 14,4 millioner kroner. Enova gir støtte tilsvarende 42 % av hele byggekostnaden, og Espen er tydelig på at han ikke hadde hatt råd til å bygge anlegget uten tilskuddet. 

I tillegg er det etablert en ordning gjennom jordbruksavtalen hvor det blir gitt tilskudd til husdyrgjødsel som blir sendt gjennom en biogassreaktor.

Biogass dannes når organisk materiale brytes ned av mikroorganismer i et oksygenfritt miljø. I Espens tilfelle blir husdyrgjødsel fra høner og storfe på gården hans pumpet ned til en blandekum, før den går ned til biogassreaktoren. Der varmes det opp til 40 grader og ligger og gjærer i ca. 30 dager. Metangassen som dannes brukes til å lage strøm, mens overskuddsvarmen fra reaktoren brukes til å varme opp vann. 

Anlegget til Espen skal stå klart i løpet av året. Bjørn Brøndbo i NTE Elektro er prosjektleder, og han jobber tett sammen med lokale leverandører og med Mats Gustafsson, som leverer anlegget.

– NTE har vært huselektrikere på gården i en årrekke - først hos faren min og så hos meg, forteller Espen. – Det å ha elektrikere som kjenner anleggene og stiller opp når det trengs, er gull verdt for meg. 

Elektrikeren Espen snakker om, heter for enkelhets skyld også Espen og bor i Beitstad. Sammen med kollegaene i NTE utgjør Espen Saugestad et solid faglig team for landbruket og andre kunder. 

– Drifta på gårdene blir bare mer og mer teknisk, og det blir fort kritisk hvis det oppstår tekniske problemer, sier han. – Skrekken er om det skjer noe med oksygentilførselen i et fjøs. 

Bjørn nikker samtykkende. I likhet med de to Espen-ene, bor han også i Beitstad, og hvis han tar på et par ekstra sterke briller, ser han nesten over på det nye biogassanlegget. 

– Espen og Bjørn har vært ekstremt tålmodige med meg gjennom hele byggeprosessen, ler Espen Hatlinghus.

For det å bygge et biogassanlegg er ikke gjort i en håndvending, og planene har endret seg utallige ganger. Anlegget skal tilpasses driften på gården og sørge for at Espen får utnyttet strømmen det produseres best mulig.  – Jeg er veldig glad for at NTE tar telefonen når jeg ringer, smiler Espen. 

– Og vi er veldig glade for at du ringer, svarer Brede Rostad, som er markedsområdeleder i NTE Elektro på Steinkjer (og naturligvis også bosatt i Beitstad).

Men biogassanlegget har også andre fordeler, for bioresten som kommer ut av biogassanlegget

• har bedre kvalitet som gjødsel

• lukter mindre

• er enklere å spre

• trenger raskere ned i jorda

• er mer tyntflytende og må ikke vannes ut så mye

• har høyere pH slik at Espen skal måtte kjøpe mindre kalk

– Jeg er veldig spent på å se hvor mye strøm det nye anlegget kommer til å produsere, og hvor mye av strømmen jeg får brukt selv, sier Espen. – Jeg er uansett trygg på at jeg gjorde det riktige da jeg bestemte meg for å satse på biogass.