Strømprisen bestemmes av tilbud og etterspørsel – altså hvor mye som produseres, og hvor mye som forbrukes. For eksempel vil en kald vinter med lite vind og nedbør føre til høyere forbruk og lavere kraftproduksjon.

Men visste du at også kull- og CO2-priser samt dollar- og eurokurs har noe å si? Eller at spotprisen blir satt av strømbørsen NordPool, og ikke av strømselskapene?

Her er alle faktorene som spiller inn ved prissettingen av strømprisen:

Nedbørsmengde og vanntilsig

I Norge kommer mesteparten av strømmen fra vann- og vindkraft. Lite nedbør og lave vannmagasiner gir mindre tilgjengelig kraft og høyere priser. Mye regn og fulle magasiner gir motsatt effekt.

Temperaturforhold

Når det er kaldt, bruker vi mer strøm til oppvarming. Høyt forbruk, spesielt på vinteren, presser prisene opp. Milde perioder gir lavere etterspørsel og ofte lavere priser.  

Økt produksjon

Hvis man bygger ut produksjonskapasiteten, slik NTE for eksempel gjorde med utbyggingen av Nedre Fiskumfoss i Namsen, øker mengden tilgjengelig kraft.

Prisene på kull og gass

I motsetning til vindkraft og vannkraft, hvor “råvarene” er gratis, må kull- og gasskraftverkene i Europa kjøpe inn det som skal til for å produsere strøm. Hvis prisene på gass eller kull blir for høye, reduseres produksjonen. Det gir mindre tilgjengelig kraft på strømbørsen, som igjen fører til høyere strømpriser.

  • Dollarkurs  Kull handles i amerikanske dollar. Når dollarkursen faller, blir kull billigere for europeiske kraftprodusenter. Det kan føre til økt produksjon av kullkraft, mer tilgjengelig strøm i markedet og lavere strømpriser.

  • Pris på CO₂-kvoter  Kull- og gasskraftverk må kjøpe CO₂-kvoter for utslippene sine. Disse kvotene handles i et eget marked. Når CO₂-prisen stiger, kan det bli mindre lønnsomt å produsere strøm, noe som kan redusere produksjonen. Mindre tilbud i markedet bidrar til høyere strømpriser.

Eurokurs

Strømprisen fastsettes i euro. Hvis den norske kronen svekker seg, betyr det at samme strømpris i euro blir dyrere når den omregnes til norske kroner. Resultatet er høyere strømpriser for norske forbrukere.

Kjernekraftverk i Europa

Flere av landene vi deler kraftmarked med – blant andre Sverige, Finland og Tyskland – har kjernekraftverk. Hvor mange reaktorer som er i drift, og hvor mye de produserer, påvirker hvor mye kraft som er tilgjengelig i markedet, og dermed strømprisen. 

Kraftforbruket

Strømprisen styres av tilbud og etterspørsel. Når forbruket øker raskere enn produksjonskapasiteten, må Norge importere mer strøm. Flere regioner bruker allerede mer strøm enn de produserer selv. Økt forbruk gir høyere etterspørsel på kraftbørsen – og dermed høyere priser.

Illustrasjon med grafiske elementer som viser strømmens fysiske gang fra kraftprodusenter via nettselskap og til strømkunden. I tillegg illustreres kjøpsprosessen fra strømmen selges til strømbørsen, deretter til strømleverandørene, som igjen selger strømmen til kunden.

Kraftmarkedet

Norge har ikke et eget, isolert kraftmarked, men er en del av et større marked som omfatter blant annet Sverige, Finland, Danmark og de baltiske landene. I tillegg er vi direkte eller indirekte knyttet til land som Tyskland, Polen, England og Nederland, noe som gjør at strøm flyter over landegrensene og at prisnivået i Europa også påvirker norske strømpriser.

Strømbørsen

Kjøp og salg av strøm skjer på strømbørsen NordPool, hvor alle strømprodusenter og sluttbrukerselskap melder inn hvor mye de kan levere eller trenger. Her bestemmes strømprisen time for time, basert på balansen mellom tilbud og etterspørsel.

Følg strømprisen og mye mer i appen Mitt NTE

I appen Mitt NTE kan du følge med på spotprisen time for time, slik at du kan bruke strøm når den er billigst. Du kan få pushvarsel når prisen når nivået du selv har valgt. Du kan også se hvor mye strøm du bruker per måned, dag eller time.

Les mer og last ned appen Mitt NTE her Vil du se strømforbruket ditt minutt for minutt? Bestill Fjutt i appen å få rykende ferske tall rett i lomma.