Omfavn teknologien - men husk at du er et menneske
Hva har kunstig intelligens å gjøre med det å stirre en fremmed dypt inn i øynene i 4 minutter - og hvilke 36 spørsmål er det som kan få fremmede til å bli forelsket i hverandre?
Fotballegenden Odd Iversen ga bassespillet æren for sin overlegne ballkontroll. Skolegutter på 1960-tallet hadde en basse i lomma – klar for spilling i friminuttene. I dag finner vi fremdeles noen entusiaster her og der, men vi i NTE tror denne lavterskelsporten kan ha en ny vår i vente!
Fattigmannsfotball
Basse sies altså å være en sport med utspring og utbredelse i Trøndelag – i likhet med skotthyll. Den oppsto sannsynligvis på 1920-tallet, som en slags fattigmannsfotball, og de tidligste bassene ble laget av sammenrullede votter eller luer.
Større tilgang på sykkelslanger er trolig årsaken til at aktiviteten skjøt fart på 1960-tallet. Da vi nærmet oss 1970-tallet, ble det mindre og mindre av denne leken. Noen mener det skyldes en mer organisert fritid, eller at det rett og slett var færre sykkelslanger i omløp.
SE VIDEO: Lær å lage en basse
Ruta er en sirkel ...
Det er vanligst med fire til åtte deltakere. Hver spiller har sin rute på bakken (ja, det kalles rute, selv om det er snakk om en sirkel). Poenget er å få bassen til å lande i motstandernes rute og samtidig sørge for at bassen ikke lander i egen rute. For at det skal telle som mål/prikk, må hele bassen ligge innenfor streken. Basse er et utslagsspill, så etter et forhåndsbestemt antall baklengsmål må man gå ut av spillet.
Reglene er ikke nedskrevet og kan dermed variere fra sted til sted. En hovedforskjell er om den tomme ruta etter at noen har gått ut blir ei «daurute» eller ikke. Spiller du bassen din inn i ei «daurute», går du ut av spillet eller du får baklengsmål/prikk.
Det er nok en overdrivelse at basse er en trøndersk sport. I Mo i Rana har man spilt basse så langt tilbake som man kan huske, og enhver litt voksen person husker dette med stor glede. (Kommentar fra «Johnny» på basse.no)
Slik spiller du
Spillet starter med det som kalles opplegget. Den som legger opp, sender bassen videre i minimum knehøyde (det sier kanskje noe om den tradisjonelle kjønnsfordelingen blant spillerne at noen også opererte med «minimum taskhøyde»). Opplegget skal skje med kun ett spark på bassen.
SE VIDEO: Legendariske Jarle Olsen, Basse-VM 1986
Når spillet er i gang kan du «gå med bassen» – det vil si vippe den med føtter, knær, hodet eller brystet – samtidig som du går mot motstanderens rute. Det er aldri lov til å bruke hendene, det medfører i så fall straffe (se ordliste). NB! Det er ikke lov til å gå inn i andres rute. Du kan gå ut av ruta di når du forsvarer deg, men dette er visstnok en smule risikabelt.
Hvis bassen lander utenfor ei rute, skal den som er nærmest bassen gjøre et nytt opplegg.
Å gå ut først er kjedelig, men det nytter ikke å gråte over spilt basse. Sørg for å ha flere basser tilgjengelig, slik at du kan holde varmen til neste runde starter. Det fine med å gå ut tidlig er at man da kan få være verdens beste bassedommer! (Lars Haugdal Andersen, basseentusiast)
Om du er nordtrønder, sørtrønder eller skaptrønder – denne musikkvideoen er NTEs hyllest til dere. Greittom, ja!
«Det er klart det skal spilles basse»
Som nevnt innledningsvis: Det finnes fremdeles entusiastiske bassespillere i Trøndelag. Noen av dem må vel nærmest kunne kalles semiproffe. I hvert fall gode nok for selv internasjonale mesterskap. Nå vet vi ikke riktig hvor mange utenlandske deltakere som stilte på Basse-VM i Trondheim i fjor høst, men VM var det – og det var selvsagt en trønder som vant.
Det kan se ut til at denne idretten har mest oppslutning i Trondheim – enn så lenge. Hvis du er nysgjerrig på hva de ivrigste deler på sosiale medier, kan du jo sjekke ut for eksempel facebookgruppene «Det er klart det skal spilles basse» og «Trøndersporten basse» eller nettsiden basse.no.
En oppfordring til slutt: De av dere som husker bassesportens gleder fra barneårene – ta ansvar for å videreføre begeistring og kunnskap til barn og barnebarn!
PS! Hockeysveis er ikke obligatorisk.
Ordliste
RUTER: Tegn sirkler på bakken. 1-1,5 meter i diameter med 30-40 centimeter mellom hver. Det skal være en midtrute med de andre rundt. | |
PRIKK: Får man et godkjent mål mot seg, får man en prikk. Bli enige om hvor mange prikker som skal til før man er ute. | |
BLAKKA: Når en person går ut av spillet, sier man at han er blakka. Den som blir blakka må vente på en ny omgang. | |
POTTE: Det kalles potte når en spiller holder bassen i ro mellom kroppsdeler, eks. mellom knærne, lårene eller mellom tennene. Det er ikke lov å lage mål direkte fra potte. | |
STRAFFE: Hvis en spiller handser, dømmes det straffe. Straffen tas av den som berørte bassen sist før handsen, og det er om å gjøre å score på den som utførte handsen. Den som tar straffen kan også sentre til en tredje spiller som da kan forsøke å score. | |
ROTERING: Etter et godkjent mål, flytter alle en plass med klokka før neste opplegg tas. | |
ANNULLERING AV MÅL: Mål annulleres hvis bassen slippes rett fra potte og inn i en annens rute, hvis den som scorer tråkker i ruta til den han scorer på eller hvis man er for hardhendt i spillet. | |
GJENLEGG: Målet annulleres ved gjenlegg – det vil si at mottakeren av opplegget spiller tilbake i oppleggers rute før bassen har vært innom en tredje spiller. | |
STAMP: Nedadgående fotbevegelse der bassen treffes eller forsøkes treffes med fotens underside nært en annen spiller. Ved stamp settes bassen ut av spill og det tas et nytt opplegg. | |
FINALE: Spilles når det er to deltakere igjen. Man tar annethvert opplegg til en vinner er kåret. Gjenlegg gjelder naturlig nok ikke i en finale. Det er mest vanlig å spille «første målet vinner». |
Kilder
Kilder: Hans Lervik og Per Johnny Teigene, basse.no; Morten Stene, basse.no; Bjørn Sørenssen, basse.no; Lars Haugdal Andersen, nrk.no, wikipedia.no
